torsdag 29. april 2010

Dårlig beregning:-)

I god tro på at jeg hadde mye igjen av det blomstrete chenillestoffet, klippet jeg opp til en brun chenillebukse, sydde og tenkte: "Denne blir perfekt til en tunika i det blomstrete stoffet." Da buksa var ferdig, var jeg nokså gira på å starte på tunikaen med det samme, la ut stoffet og skulle tegne. Men uansett hvordan jeg prøvde å legge mønsterarket, ble det akkurat en liten arm for lite. Litt synd å mangle en arm, kanskje... Dermed tenkte jeg meg om i to minutter, fant frem et mønster til en liten heldress i str 80 og sydde denne i stedet. Så selv om jeg var litt småirritert under operasjonen, så er jeg veldig fornøyd med resultatet. Disse klærne skal jeg ha med på en liten utstilling jeg har blitt spurt om å være med på i juni. Nå må jeg bare inn og bestille mer av chenillestoffet, slik at ikke buksa blir så ensom:-)

mandag 19. april 2010

Utrolig!

Dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre: Legge ut bilder av meg selv på nett. Det er rett og slett utrolig at jeg har gjort det. Ikke at jeg tror at jeg er så flott at noen i det hele tatt ville misbruke et bilde av meg på noen måte. Men jeg liker meg best bak kameraet. Tror det er det jeg kan best. Men jeg kunne ikke la være å stille motvillig opp for fotografen. For denne kjolen MÅ bare vises.

I forrige uke, fant jeg ut at jeg hadde vunnet i "give-awayen" til Ellen Sand som har denne fantastiske bloggen her og som syr de nydeligste kjoler. Jeg trodde ikke helt mine egne øyne da jeg fikk se trekningen. Jeg måtte faktisk sjekke mitt eget brukernavn:-)

Men det stemte. Jeg var den heldige uttrekte av den burgunder og grå kjolen. Og på fredag ramlet det en svær pakke i postkassen. Jeg pakket opp som et lite barn og slengte den på. Den passet jo faktisk. Dessuten var den utrolig fin og fantastisk god og myk å ha på! Den er faktisk helt utrolig.

Så nå må jeg bare få sende en kjempestor takk for kjolen til Ellen. Jeg er kjempefornøyd, nesten litt brydd av bare å motta en slik gave uten å betale på noen måte. Heldigvis er Ellen en av vinnerne av "pay it forward" hos meg. Det kommer en overraskelse i posten en gang.

torsdag 15. april 2010

Kosedress til minstejenta.

"Eg vil og ha kosedress", sa minstejenta da vi diskuterte alle varianter av kosedresser rundt bordet tidligere i vår. Det var da vi til slutt ble enige om at jeg skulle prøve å sy en. Dermed ble det kosedress på begge jentene.

Vi gikk inn på Stoff og stil sine sider. Der fikk jentene selv velge hvilke farger og stoff de ville ha på dressen sin. Eldstemann ønsket en dress med friske farger. Minstejenta ville selvsagt ha noe rødrosa med blomster på. Begge dressene er chenillestoff. Denne dressen er av de nye chenillestoffene til stoff og stil med mønster på. De ble lagt ut for ikke så lenge siden, og jeg var veldig spent på hvordan dette så ut. Jeg var litt engstelig for at det ble veldig rotete med alle disse blomstene, men hadde ikke tid til å vente på prøvelapper. Da stoffet kom, var vi kjempefornøyde. Det var et utrolig fint stoff, og det passet perfekt til brunt. Dermed ble fot- og ermlinninger og hette sydd i brun rib. Den kommer også fra stoff og stil.

Denne dressen er lik storesøster sin dress, men med spiss hette. Mønsteret er en kombinasjon av flere mønster. Jeg hadde tegnet av to ulike dresser, og kombinerte disse to mønstrene, pluss at jeg la inn noen personlige varianter.

Dressene var veldig kjekke å sy, men det ligger mange timer bak hver dress. Jeg sydde sammen med en svigerinne, som også skulle lage til sine to døtre. Vi ble enige om at selv om prisene på dressene til både "au au" og one-piece og alle de andre leverandørene er høye, så er nok dressene vel verdt en del. Det gikk med 2, 5 meter chenillestoff, samt masse tråd, en glidelås og rib, men ikke minst mange, mange timer. Men vi er utrolig fornøyde med resultatet. Det er også jentene - og det er det viktigste. De har fått masse skryt. Det er gøy at venninner skryter av hjemmelagede ting! Skryt fra venninner betyr mer enn all mulig skryt fra oss voksne.

onsdag 7. april 2010

Kosedress


"One piece" og "au au" er merker i tiden, forstår jeg på mine søte små. Det vil si, jeg trodde de var små, men må nok bare innrømme at de begynner å bli litt større. Eldstemann er snart 11 år, og begynner å kreve merkeklær. Det siste nye er altså drømmen om en "one-piece" - dress. Disse ser jo kjempegode ut, men er kanskje litt i dyreste laget... Dermed kom forslaget om mor kanskje skulle sy en. Og kravene ble med en gang senket. Ikke problem med mor sine hjemmelagede merkeklær. Dermed kan vi føye "halle duss"-kosedressen inn i rekken blant mange andre.

Poden har selv valgt farger. Alt er bestilt på Stoff og stil. Selve dressen er sydd i chenille og arm- og fotlinninger samt for til hetta er lys grønn rib.